Meninger mot strømmen

Meninger mot strømmen

Klippe, klippe.....

Ikke akkurat det alle andre mener.

Tett

Helse og sånnPosted by Kirsten Flagstad Wed, February 10, 2010 19:00:48

Det er ikke lett å gjøre yoga når man er tett i nesa. Det er faktisk helt umulig å konsentrere seg om «pusten i nesen» når snørra surkler. Derfor er yogaprosjektet lagt på is et par dager.

I stedet har jeg pleid forkjølelsen. Her er noe av det som har gjort godt:

• Ligget i buddabagen med pledd, hund og katt og en tarvelig roman. (Jeg lå ved siden av med pleddet..)

• Fyrt i peisen.

• Brygget og tvunget i meg det ungene mine har døpt «gufsedrikk»:

½ liter vann kokes opp sammen med 2-3 teskjeer ingefærpulver eller fersk ingefær som kuttes opp så smått som mulig. Ha i så mye pepper som du orker, det skal være sterkt. (Jeg orker cirka ½ teskje). Ha i én teskje basilikum hvis du har. Når vannet koker tar du i 2 teskjeer ren, svart te. Brunt sukker eller honning etter smak (1-2 ts). Og litt melk hvis du vil. La alt småkoke i 5-10 minutter. Siles og drikkes varmt.

Oppskriften er hentet fra boka «Kjerringråd for kropp og sjel» av Kirsten Santelmann, og hun skriver at drikken skal rive i halsen.

Og så er det bare å smøre seg med tålmodighet og vente på at forkjølelsen skal gå over.

  • Comments(0)//blogg.motstrom.net/#post18

Lett

Helse og sånnPosted by Kirsten Flagstad Mon, February 08, 2010 20:39:39

Det er lett å gjennomføre nye vaner. I alle fall i begynnelsen.

Det gjelder bare å komme seg ut av senga og opp på beina. Er du først oppe, er det for dumt å legge seg igjen.

I morges våkna jeg fem minutter før klokkeradioen skulle slå seg på. Da er det lett. Ut av senga, og så er jeg i gang.

Jeg ligger stille og puster dypt til «Lyden av lys» av Anders Rogg. sporet «Opp» tar litt over fire minutter, det er passe lenge. Dessuten liker jeg tittelen. Jeg er jo på vei opp.

Gjennomførte hele morgenyogaprogrammet i dag også. Kjente meg kanskje litt mjukere i ryggen. Tenkte at yogaøvelsene kanskje virker allerede. På lang sikt vil jeg merke forskjellen. Nå gjelder det bare å holde ut.

Til deg som synes dette er i overkant prektig: Husk at lastenes sum er kolossal. Nye og gode vaner blir nok snart balansert med nye uvaner. Men akkurat det skal jeg holde for meg sjøl.

  • Comments(0)//blogg.motstrom.net/#post17

Litt er bedre enn ingenting

Helse og sånnPosted by Kirsten Flagstad Sun, February 07, 2010 18:33:08
eller

Starten på et nytt prosjekt

Det er alltid mye man kan tenke seg å begynne med. Jeg tenker ofte at jeg skal blir flinkere til en hel masse. Nå tenker jeg på yoga.

I høst har jeg fulgt et nybegynnerkurs i yoga. Og nå, i 2010, har jeg fortsatt å møte opp hver torsdagskveld. Men jeg har ikke merket så mye. Jeg er kanskje blitt litt mykere, og har fått litt bedre kontroll på pusten, men der stopper det.

Derfor har jeg bestemt meg for å følge yogalærer Margaret Heldors råd: Gjøre yoga hver dag. Å tro henne når hun sier at litt er bedre enn ingenting. Være tålmodig, og legge merke til hva som skjer i kroppen. Noen minutter hver dag, det får jeg til hvis jeg vil.

For å være sikker på at jeg skal gjennomføre dette, vil jeg dele det her på bloggen, på facebook og på twitter. Jeg skal leve opp til @abrenna sitt slagord, «Står det ikke på nett så har det ikke skjedd».

I dag er det søndag 7. februar, og dag tre i det nye prosjektet.

Slik begynte det:

Fredag 5. februar gikk jeg ut av senga klokka fem, dusjet og kledde på meg, satte klokka til å ringe om 30 minutter og begynte på Margarets forslag til morgenprogram:

Rolig pust på gulvet. Myke opp ryggen ved å rugge fram og tilbake. Solhilsen fem ganger. Død stille. Indre massasje. Trekantstillinger. Ryggstrekk. Pusteøvelser. Og en kort avspenning til slutt. (Når klokka ringer jeg avslutte, for å rekke alt som skal gjøres før jeg drar på jobben.)

Lørdag var det faktisk litt verre. Jeg hadde god tid. ingen vekket meg og jeg tenkte at jeg kanskje skulle ta et annet program, litt seinere på dagen. Men så gjorde jeg morgenprogrammet likevel.

Og i dag, søndag, gjorde jeg det samme. Pluss at jeg tok en avspenningsøvelse på formiddagen. En bra start på yogaprosjektet, om jeg så skal si det sjøl.

Planen:

I morgen er det mandag, mørkt og sikkert iskaldt ute. Første delmål er å gjøre morgenyoga hver dag i ei uke. Det tar visstnok seks uker å etablere en ny vane. Det er målet på litt lengre sikt.

Litt er bedre enn ingenting, det er faktisk forskjellen.

Historien fortsetter i morgen kveld......


  • Comments(0)//blogg.motstrom.net/#post16

Sjukefravær? Ja takk!

Helse og sånnPosted by Kirsten Flagstad Tue, January 05, 2010 20:26:06
Det er mye snakk sjukefravær om dagen. Det virker som om sjuke blir friskere hvis de får mindre penger for å holde seg hjemme i senga og bli friske.

Min erfaring er at folk ofte truer seg på jobb, sjøl om de absolutt burde holdt seg borte noen dager – de blir ikke en gang trukket i lønn.

For omtrent et år siden var en kollega usedvanlig blek om nebbet noen dager. Han sa litt lite, og holdt seg litt for seg sjøl, men han kom på jobb og deltok på alle møter. Produktiviteten var kanskje litt lavere enn vanlig.

Jeg hadde foran meg en usedvanlig festlig helg, med vennelag fredagskvelden og 50-årsfeiring for en god venninne lørdag. Det ble det ikkeno av.

Fredagskvelden tilbrakte jeg på «veslehuset», med fri flyt i begge ender. Lørdag var jeg litt bedre, men turte verken spise eller drikke eller forlate huset. Festlighetene gikk bokstavelig talt i «dass».

Mandag var jeg nesten bra igjen og gikk på jobben. Klagde naturligvis, og syntes synd på meg sjøl. Det viste seg at jeg ikke var den eneste som hadde tilbrakt helgen på do, og noen kolleger var der ennå.

Da forteller min kollega at han også hadde vært dårlig, faktisk hele forrige uke. Men han hadde akkurat orket å kreke seg på jobb. Alle hjemme hos ham hadde vært sjuke også. Sikkert noe smittsomt....

– Tusen takk for at du ofret deg, sa jeg. smiley Ikke veldig blid.

Det fins sikkert folk som skulker og tar seg en «tredagers-egenmelding-ferie» når det passer dem. Jeg har ennå ikke møtt noen. (Snarere tvert i mot.)

Svineinfluensaen gjør at folk er litt flinkere til å holde seg unna arbeidsplassen når de er sjuke og smittefarlige, men det varer nok ikke så lenge.

Jeg skulle ønske vi kunne bruke kreftene på å forebygge, slik at folk kan holde seg friske. Det vil garantert få ned sjukefraværet og være det beste for alle.

Hva trenger du for å ta ansvar for egen helse?




  • Comments(2)//blogg.motstrom.net/#post15

Truging

Helse og sånnPosted by Kirsten Flagstad Mon, December 14, 2009 22:23:15

Vi som har firbeinte, personlege trenarar lyt truge oss ut på tur kvar dag. Og det er ikkje alltid like lystbetont, når snøen lavar ned og mørkret kjem krypande alt klokka halv fire.


Heldigvis finst det lysløyper mange stader, men sjølv likar eg best å gå skitur når det er sol og silkeføre. Og ettersom det er både skummelt og farleg å traske etter vegen i mørkret, har eg skaffa meg hovudlykt og trugar.


Trugane fekk eg kjøpt hjå ei tidlegare langrennsstjerne som driv sportsbutikk her i dalen. Ho var svært entusiastisk då eg gjekk innom for å høyre kva modellar som fanst. Og før eg visste ordet av det var eg trugeeigar.


Fyrste turen var blytung og vakker. Det var masse snø, kritkvit og djup. Den personlege trenaren, som vanlegvis spring føre meg i skogen, heldt seg pent bak. Det var som ho ville at eg skulle få litt ekstra pes der eg baksa meg fram i laussnøen. Vi gjekk ikkje så langt, men vi gjekk til ein stad eg aldri ville ha gått på ski. Meir enn 200 høgdemeter fordelt på snaue to kilometer, kort sagt bratt oppover.


Vi gjekk til ein topp i nærmiljøet, Løkjishøvda, for å skrive namnet i boka som grendelaget har lagt i ei kasse på toppen. Det er godt å ha eit mål når ein fyrst har fått truga seg ut, då er det ikkje fullt så lett å gje opp og snu.


Nedstiginga gjekk veldig lett, eg flaut i mine eigne spor. No sprang trenaren framfor meg, for å undersøke ferske spor etter hare og elg. Trea hang tunge over stigen, og det glitra i snøen. Vel heime igjen var vi blitt like entusiastiske som ho som selde trugane.


Her kjem difor eit godt råd til alle som lyt truge seg til å gjennomføre nyårsforsetta om meir mosjon og frisk luft. Sett trugar øvst på ønskjelista i år smiley

  • Comments(0)//blogg.motstrom.net/#post14

Favoritt-vinter-hverdagstur

Helse og sånnPosted by Kirsten Flagstad Sun, December 06, 2009 18:52:44
Det er ikke alltid så lett å komme seg ut på tur hver dag. Men når man holder seg med firbent turkamerat, så må det til. I dag gikk vi vinterfavoritturen for første gang denne sesongen. Det vil si det var aller første gang over isen på Heggefjorden.
Rosi turkamerat var ellevill da hun fikk lov til å løpe løs med en gang. Vi går ut av døra hjemme, det er 100 meter ned til riksveg 51, vi krysser vegen og er på tur. Når isen bærer er det veldig kort veg til turterrenget.

I dag var isen fra 15 til 23 cm, målt på forskjellige steder der vi bruker å gå.
Det er ca 500 meter over isen, det er ofte litt skummelt å gå over første gangen. I dag var det bare vått, det var ganske mye overvann og sørpete midt utpå. Da er det godt å ha truger som bærer raskt over våte partier.

Heggefjorden ligger 489 meter over havet. Turmålet Løkjishøvda er målt til 698 m.o.h. Det er ikke langt opp, men det er bratt. For en som har to bein og truger går det sakte og sikkert. Turkameraten synes det går utrolig treigt og tar mange runder opp og ned. – Kommer du snart? Hva er det du somler med?



I dag var det lett nysnø, og ingen helt ferske spor. Men både hare og rev har krysset stien i løpet av natta. Vi følger en gammel skogsbilveg, og kommer egentlig lett til toppen.

Det tar en drøy halvtime å komme seg til topps, og en snau halvtime ned igjen. Litt for kort til å være søndagstur, men veldig kjekt etter jobben. Truger og hodelykt er helt nødvendig utstyr,det blir fort mørkt og vi møter sjelden folk. Stien er ikke akkurat hardtrampa.

En flott hverdagstur som har alt: lett tilgjengelig, passe lang, naturopplevelser og treningseffekt.

Min favoritt-vinter-hverdagstur smiley

  • Comments(0)//blogg.motstrom.net/#post12

Helt stille

Helse og sånnPosted by Kirsten Flagstad Wed, November 11, 2009 20:08:26
I høst har jeg fulgt et nybegynnerkurs i yoga.
Forventningene var store. Jeg tenkte at jeg skulle bli myk og smidig og meditere mens jeg sto på hodet.

Jeg er blitt litt mykere. Og jeg kan stå på hodet i klovnestilling en liten stund. Men den beste og (nesten) den vanskeligste øvelsen er å ligge helt stille og gjøre ingenting. Den eneste bevegelsen er pusten.

Det er nemlig veldig uvant. Jeg er vant til å gjøre mange ting samtidig. Går aldri fra et rom til et annet uten å ha med meg noe som likevel skal flyttes på. Jeg tenker alltid framover, og planlegger automatisk hvordan jeg kan løse hverdagens oppgaver på en mest mulig effektiv måte. Tida går ofte veldig fort.

Derfor gleder jeg meg hele uka til å gå inn i kursrommet, legge meg rolig ned for innledende avspenning, og gjøre ingenting.

Kursleder Margaret Heldor forteller meg med rolig stemme at jeg skal innstille meg på å ligge helt stille i 10 minutter. Det som var før i dag er jeg ferdig med. Og det som kommer seinere i kveld, det er etterpå. Akkurat nå er jeg her og skal gjøre yoga i én og en halv time.
Til slutt er den enda mer avspenning og tid for å gjøre enda mer ingenting. Det kjennes veldig godt.

Jeg skal fortsette å gjøre yoga på egenhånd.
Og det aller viktigste vil være å å ta meg tid til gjøre absolutt ingenting.


  • Comments(0)//blogg.motstrom.net/#post9

Hverdagturfavoritten

Helse og sånnPosted by Kirsten Flagstad Sun, September 20, 2009 09:52:46
Små turer er også store. Det er slagordet til Stormberg, og det er godt sagt.

Min favoritt-tur på hverdager går til Haugahøvda. Det er en liten topp med trær på, bare 721 meter over havet. Men utsikten er kjempefin.

Lørdag 19. september lå Heggefjorden som et speil, 489 meter over havet.

Hvis jeg går rolig, bruker jeg rundt en og en halv time på runden over og rundt Haugahøvda. Hvis jeg jogger, klarer jeg det på en drøy time. Det er ikke så langt, men høydeforskjellen er 232 meter.

Det er lett å finne fram, stien er mye brukt.
Dessuten har en av turentusiastene, Nils Dalen (82), lagd skilt som bekrefter at man er på rett veg.
Han sørger også for litt underholdning undervegs.

Denne kjerringa dukket opp i vinter, men kom seg ikke løs sjøl om snøen gikk.

På veg opp mot toppen går det an å ta seg en pust i bakken og nyte utsikten.

Men for det meste prøver jeg å ha full fres forbi dette punktet, det er viktig å få fart på flesket og fres på forbrenningen når man er ute på tur en vanlig ettermiddag.

Målet er som på mange andre topper, ei postkasse med bok. Der kan man skrive navnet sitt hver gang man når toppen.

Boka er i den røde kassa, i den gule er det sitteplater. Den som vil ha seg en hvil på benken skal slippe å fryse bak. Kosten brukes til å få vekk snøen.

Det er nemlig slik at man kan går på Haugahøvda året rundt. Ivrige pensjonister tråkker opp stien med truger når det har snødd. Og stien er stort sett hardtrampet og lett å gå hele vinteren.

Noen er på Haugahøvda nesten hver dag. Og som en av kommunepolitikerne våre sa en gang: «Stien til Haugahøvda er noe av det viktigste for folkehelsa i denne delen av Øystre Slidre kommune».

Dette er en stor, liten tur. Min favoritt på hverdagene. smiley

  • Comments(0)//blogg.motstrom.net/#post7
Next »