Meninger mot strømmen

Meninger mot strømmen

Klippe, klippe.....

Ikke akkurat det alle andre mener.

Få ting gjort

Life, the Universe and Every..Posted by Kirsten Flagstad Wed, December 08, 2010 20:41:58
Jeg har nettopp oppdaget David Allen og hans bestselger «Getting Things Done» (GTD). Kort fortalt er det en beskrivelse av hvordan du kan få gjort alt du skal og må og enda ha tid til overs. Øke din personlige effektivitet. Få kontroll.

Hvis du vil lese om GTD på norsk kan du for eksempel besøke Morten P. Røviks teknoblogg. Til avisa Vårt land har Røvik fortalt hvordan man kan gjøre julekaos til kos. Jeg kom tilfeldigvis over avisa og bestemte med for å forsøke.

Det første jeg gjorde var å liste opp alle juleoppgavene. Og da mener jeg alle. Fra julekort (innkjøp-skrive-sende) til gaver til bakst og rengjøring. Alt delt opp i enkeltoppgaver .

Oppgavene ble organisert i prosjekt, (julekort, julegaver, julebakst og rengjøring,). Jeg bestemte dessuten hvor og når jeg skulle gjøre oppgavene. I skrivende stund er to sorter småkaker i boks, i morgen skal jeg etter planen bake nøttekaker og mandelkaker.

Julegaveideene ble notert etter hvert som de datt ned i hodet mitt og puttet inn i GTD-systemet . Noen gaver skal sendes og må kjøpes inn tidligere enn andre. noen kjøpes lokalt og noen bestilles på nett. GTD hjelper meg. Jeg har en følelse av kontroll.

Den viktigste årsaken til at GTD er kult, er at jeg kan bruke dingsene mine til å organisere. Jeg bruker et program som heter Omnifocus, og det fins både til mac, ipad og iphone. (Programmet er ikke gratis, så det ble førjulsgaven til mor.)

Dingsene synkroniserer seg med hverandre, og det er lett å se hva som må gjøres. Det kuleste er når jeg kan krysse av for fullført oppgave. Det er en stor fordel at jeg slipper å gå rundt å huske på alt jeg må gjøre.

Årets pepperkakebaking (med de nå store barna) er planlagt til 21. eller 22. desember.

Det er tradisjon.


GTD er en måte å gjøre julestria litt morsommere på. Det er i hvert fall gøy når ting er gjort. Og selv om ikke alt er kos, så er det i alle fall ikke kaos.

Du kan lese mer om GTD her.

  • Comments(0)//blogg.motstrom.net/#post31

Skummelt eller farlig

Life, the Universe and Every..Posted by Kirsten Flagstad Tue, November 16, 2010 19:56:28

I dag gikk jeg over isen på Heggefjorden for første gang i vinter. Det er alltid litt skummelt, selv om isen var undersøkt (13 cm stålis, minst) og godkjent av fornuften. Det er ikke farlig å gå på så tjukk is.

Når det dundrer og smeller er det fordi kulda gjør at isen blir enda tjukkere, den beveger seg kanskje litt. Det er kjempeskummelt når du er midt utpå, men ikke farlig.

Sprekkene som synes i overflaten kommer ikke til å åpne seg og sluke skikkelsen som går med lette skritt. Vannet er overvann som tyter opp av sprekkene. Det er ikke farlig, men i grunnen ganske skummelt.

Det er litt skummelt å gå alene i skogen etter at det er blitt mørkt.

Man kan jo lure på hvorfor det er nødvendig å gå i skogen i mørket. Men den som bor i grisgrendte strøk og har hund gjør det ofte. I alle fall gjør jeg det. For selv om jeg synes det er litt skummelt, vet jeg at det ikke er farlig. Elger, gauper, ulver og rever passer seg, bjørner og grevlinger er gått i hi. Skumle (tobeinte) typer ligger neppe på lur midt inne i skogen.

Så er det mange ting som ikke er skumle, men som er farlige likevel.

Å kjøre bil om vinteren kan være skummelt, men oppleves ikke sånn. Det er ganske farlig, særlig etter at det er blitt mørkt.

Å kose seg med god mat og godt drikke i sofakroken dag etter dag, kveld etter kveld er ikke det minste skummelt. Det er faktisk veldig koselig.

Men for mye av det gode kan rett og slett være livsfarlig. Og det er ganske nifst.

  • Comments(0)//blogg.motstrom.net/#post29

Tomme tønner ramler mest

Life, the Universe and Every..Posted by Kirsten Flagstad Tue, November 09, 2010 20:06:08
For mer enn 15 år siden var jeg med på en kursrekke i regi av Pressens Lederprogram for kvinner. Kursledere var Brit Tangen og Margareta Hult. De holder fremdeles kurs for kvinnelige ledere i pressen.

– En leder har tre tønner med seg i jobben, sa Margareta.

På dem første tønna står det SJEF. I den har hun stillingen og posisjonen hun har fått av dem som har ansatt henne. Det kan være en topplederstilling gitt av et styre eller en mellomlederstilling. Sjefstønna inneholder gitt myndighet og ansvar. Den er ofte ganske full når lederen starter i jobben.

På den andre tønna står det FAG. I den har lederen sin faglige ballast. En leder vil ofte ha mindre i fagtønna enn mange av medarbeiderne. Det er de som er eksperter. Likevel er det nyttig for en leder å kunne en del om den virksomheten hun er satt til å lede. Og hun bør så snart som råd skaffe seg mer. Denne tønna kan lederen sjøl fylle.

Det dummeste hun gjør er å late som om hun kan mer enn hun kan i virkeligheten. Det blir fort avslørt, og gjør det vanskelig å fylle den tredje tønna.

På den tredje tønna står det LEDERSKAP. Den inneholder den tilliten lederen får fra sine medarbeidere. Den kan man ikke få av styre eller egen sjef, den må komme nedenfra. En ny leder starter ofte med halvfull lederskapstønne. Utfordringen er å fylle den, smått om senn.

Hvis det motsatte skjer er lederen ille ute. Er lederskapstønna tom er det vanskelig for ikke å si umulig å være leder. «Ingen» bryr seg om hva sjefen sier. De fortsetter å gjøre det de mener er best. For bedriften, for kundene, for produktet. Lederen har jo ikke peiling….

Det blir lett uro og bråk i en virksomhet som har ledere med lite i tønnene sine. Det er fordi tomme tønner ramler mest.

For ordens skyld: Det står «hun» om lederen fordi eksempelet er hentet fra et kurs for kvinnelige ledere. Det kunne like gjerne stått «han».

Mer om lederskap: Når keiseren er naken


  • Comments(1)//blogg.motstrom.net/#post27

Når keiseren er naken

Life, the Universe and Every..Posted by Kirsten Flagstad Tue, November 02, 2010 20:53:06
Hva skal vi gjøre når keiseren er naken? Hjelper det å varsle?

Av og til treffer man mennesker (eller bedrifter) som er veldig flinke til å markedsføre seg sjøl. De er for eksempel kjempedyktige kjøkkensjefer, og kan virkelig lage god mat. Og de har nettopp åpnet en veldig bra restaurant. Da er man sjølsagt både spent og forventningsfull når man besøker restauranten for aller første gang.

Og maten er ikke så verst, men den har uten tvil forbedringspotensial. Vi skriver det på kontoen for nybegynneruflaks. Kjøkkensjefen lar seg intervjue i lokalavisa og skryter av råvarer, kvalitet og atmosfære. Vi tenker at vi sikkert var uheldige med vårt besøk.

Noen måneder seinere opplever vi det samme. Vi spiser et helt greit, men ikke spesielt godt måltid. Likevel svinger kjøkkensjefen innom og forteller gjestene om den fantastiske maten. Det stemmer ikke med det vi opplever, men vi velger å ikke si noe om det. Kanskje det er vi som er kresne. Dessuten er vi høflige.

Etter flere liknende opplevelser slutter vi å besøke restauranten.

En middelmådig artist vil trolig få mange spillejobber hvis hun har et dyktig management i ryggen. Men hvis produktet (les musikken) ikke holder mål vil hun fort forsvinne.

En ny bedriftsleder vil nesten alltid bli møtt med forventning og interesse. Det gjør ikke så mye at han er stappfull av sjøltillit og har masse planer om hvor mye bedre alt skal bli. Men når han etter et år fortsatt snakker om hvor dyktig han er og hvor fantastisk suksess han har hatt i tidligere jobber, da begynner vi å lure på når det samme skal skje hos oss.

Og når han forteller om den fantastiske suksessen vi har i vår bedrift, det stemmer jo ikke? Eller er markedet så vanskelig at vi må være takknemlige for at det ikke er verre? Er det kanskje noe galt med oss?

Det er alltid skummelt når en kokk må fortelle at han lager god mat. Når en sjef må fortelle at han er veldig dyktig og godt likt. Når en musiker må fortelle at han spiller veldig godt. For at folk skal få det med seg.

(Har noen for eksempel hørt Arne Brimi skryte av hvor dyktig han er? Nei, han skryter av råvarer og tradisjonelle måter å tilberede maten på, og folk kjenner sjøl at maten smaker.)

I journalistikken er det noe som heter «show, don’t tell». Det gjelder på mange områder.

Da er spørsmålet, hvem tør henge bjella på den nakne keiseren?

  • Comments(3)//blogg.motstrom.net/#post25

«Nytt og nyttig»

Life, the Universe and Every..Posted by Kirsten Flagstad Sat, October 30, 2010 23:06:14

Jeg har reservert meg mot direkte reklame. Derfor er det sjelden det kommer gøyale blader med «kjekt å ha» i postkassa. Men fordi jeg en eller annen gang har kjøpt noe fra «Nytt og nyttig» kommer det av og til en fargerik katalog med navnet mitt på.

Og den er stappfull av ting som du ikke ante at du trengte, men som sikkert kan være nyttige. Det aller morsomste er tekstene, og særlig adjektivene.

Stilig, praktisk, festlig, kjekk deilig, behagelig, perfekt, elegant, nydelig, kjempeflott, morsom, enkel – beskriver varene på katalogens forside. Inni blir det enda bedre. Der blir det i tillegg herlig, fantastisk, lekkert, miljøskapende, vakkert, syngende og trygt. For å nevne noe.

Prisene er ikke avskrekkende, og du er garantert effekt. En «festlig kakespade i plast som spiller ”Happy birthday” når du tar i håndtaket. Vil garantert skape stemning i bursdagsselskapet!» Kun 79 kroner.

Hvis jeg bestiller en julegavepakke til 299 kroner blir jeg garantert fornøyd, og jeg får produkter fra katalogen verdt 1000 kroner.

Men når jeg blar og leser om nydelige englefigurer (99) , buksen som ikke krøller «selv etter timer på bingoen» (169) og moppetøfler «som gir meg rene gulv mens jeg går rundt i huset» (59), fettforbrenningsbelte (79) og nesehårfjerner (79), så tenker jeg at jeg ikke har så lyst på den pakka. Den må jo være utrolig stappfull.

Ikke en gang om jeg får med hårnett som holder frisyren på plass mens jeg sover (49) eller en klatrende julenisse (99) vil jeg ha den pakka. Slik er det.

(Men selve katalogen er morsom. Egner seg fantastisk godt til høytlesning. Det blir garantert god stemning.)

  • Comments(0)//blogg.motstrom.net/#post24

Ønskeliste fra meg selv til meg selv

Life, the Universe and Every..Posted by Kirsten Flagstad Mon, December 14, 2009 22:13:52

Jeg ønsker at jeg gir meg selv det som gir meg overskudd.

At jeg har vilje og evne til å gjennomføre alt jeg gjerne vil gjøre.

Det som gir meg påfyll av energi:

• Morgenyoga med solhilsen

• Frisk luft og dagslys hver dag

• Små og store naturopplevelser

• Gode samtaler

• Lese gode blogginnlegg, og forhåpentlig skrive noen selv

• Tid til å gjøre ingenting

Det ønsker jeg meg.

Hilsen Kirsten


  • Comments(0)//blogg.motstrom.net/#post13

Mer til oss

Life, the Universe and Every..Posted by Kirsten Flagstad Fri, May 22, 2009 19:06:48
Det er typisk norsk å være grådig.

Vi vil ha mer av alt, og alt skal bli billigere og billigere. Vi oppfører oss som grinete unger i kassakø en fredagsettermiddag, og skriker på godteri – enda vi vet at det ikke er lørdag før i morgen.

Politikerne må være foreldre. De forsøker å få oss til å forstå at vi ikke kan få alt vi peker på, og at de ikke har penger til å kjøpe godteri hver dag.

Men de lurer ikke oss. Vi vet at de har penger til det de synes er viktig. De synes rett og slett ikke det er viktig nok at vi skal ha det bra. Og vi har det bra når vi får alt vi vil ha. Hele tida. Foreldre er dumme. Men vi vet om en snill tante.

Vi vil ikke betale mer i skatt, og vi vil i hvert fall ikke betale eiendomsskatt for den hytta vi har betalt millioner av kroner for. Dersom dummingene innfører eiendomsskatt skal vi hevne oss: Vi handler mat og klær i byen og legger ikke igjen ei krone i hyttekommunen. Verst for dem.

Vi synes bompenger er en uting, men vi skriker opp om dårlige veger. Vegene våre blir dårligere for hvert år som går, nå må sentrale og lokale myndigheter snart ta seg sammen. De har bedre veger i Øst-Europa.

Vi vil dessuten ha skattelette, nevnte vi det?

Men nå er det som om noen har forstått hva vi vil. Snille tante fremskritt lover gull og grønne skoger, mer godteri og ukepenger rett i lomma. Hun har til og med sagt det på tv. Men da må vi stemme på henne og de snille onklene i partiet.

Ingen venter at barn skal forstå sitt eget beste. Den som er liten kan ikke vite at godteri hver dag ødelegger helsa. Hun eller han vet bare at det er godt her og nå.

Folk flest forstår at det er dumt å bruke opp hele månedslønninga den første dagen. Men ikke alle vil forstå at vi må tenke på samme måten i et større perspektiv. Den rike, lille ekle ungen som heter Norge kan ikke bruke opp alt på seg sjøl, bare fordi han tilfeldigvis er født midt i oljefatet.

Men noen velger å tro at vi kan det likevel. For tante har sagt det.


  • Comments(1)//blogg.motstrom.net/#post3