Meninger mot strømmen

Få ting gjortLife, the Universe and Every..

Posted by Kirsten Flagstad Wed, December 08, 2010 20:41:58

Jeg har nettopp oppdaget David Allen og hans bestselger «Getting Things Done» (GTD). Kort fortalt er det en beskrivelse av hvordan du kan få gjort alt du skal og må og enda ha tid til overs. Øke din personlige effektivitet. Få kontroll.

Hvis du vil lese om GTD på norsk kan du for eksempel besøke Morten P. Røviks teknoblogg. Til avisa Vårt land har Røvik fortalt hvordan man kan gjøre julekaos til kos. Jeg kom tilfeldigvis over avisa og bestemte med for å forsøke.

Det første jeg gjorde var å liste opp alle juleoppgavene. Og da mener jeg alle. Fra julekort (innkjøp-skrive-sende) til gaver til bakst og rengjøring. Alt delt opp i enkeltoppgaver .

Oppgavene ble organisert i prosjekt, (julekort, julegaver, julebakst og rengjøring,). Jeg bestemte dessuten hvor og når jeg skulle gjøre oppgavene. I skrivende stund er to sorter småkaker i boks, i morgen skal jeg etter planen bake nøttekaker og mandelkaker.

Julegaveideene ble notert etter hvert som de datt ned i hodet mitt og puttet inn i GTD-systemet . Noen gaver skal sendes og må kjøpes inn tidligere enn andre. noen kjøpes lokalt og noen bestilles på nett. GTD hjelper meg. Jeg har en følelse av kontroll.

Den viktigste årsaken til at GTD er kult, er at jeg kan bruke dingsene mine til å organisere. Jeg bruker et program som heter Omnifocus, og det fins både til mac, ipad og iphone. (Programmet er ikke gratis, så det ble førjulsgaven til mor.)

Dingsene synkroniserer seg med hverandre, og det er lett å se hva som må gjøres. Det kuleste er når jeg kan krysse av for fullført oppgave. Det er en stor fordel at jeg slipper å gå rundt å huske på alt jeg må gjøre.

Årets pepperkakebaking (med de nå store barna) er planlagt til 21. eller 22. desember.

Blog image

Det er tradisjon.


GTD er en måte å gjøre julestria litt morsommere på. Det er i hvert fall gøy når ting er gjort. Og selv om ikke alt er kos, så er det i alle fall ikke kaos.

Du kan lese mer om GTD her.

SkarkeBygdeliv

Posted by Kirsten Flagstad Tue, November 30, 2010 19:53:55

Tida før jul kalles skarke i Valdres. Når det er skarke er det tid for å forberede seg til jul. Bake, slakte, lage sylte og rull, vaske, skure, pusse. Julegaver skal lages, julekort skal skrives og det er søt forventning i lufta.

Helst skal man spise enkelt, kle seg litt usselt og virkelig lade opp til den kommende julefeiringen. Slik var det før.

Nå tar vi jula på forskudd. Julemarsipan fra begynnelsen av oktober. Grisebillig julemat i butikkene fra midt i november. Julefestligheter fra begynnelsen av november. Adventsgaver hver dag i hele desember.

Når julaften endelig er over og det er blitt første juledag senker freden seg. I hvert fall hjemme hos meg. Da er det tid for skiturer i vinterdagen og lange kvelder med familie, brettspill, puslespill og peiskos.

Alt til sin tid. Nyt den travle førjulstida, og gled deg til å ta det roligere når høytiden er der.

Det er ikke sant at alt var bedre før.

Skummelt eller farligLife, the Universe and Every..

Posted by Kirsten Flagstad Tue, November 16, 2010 19:56:28

I dag gikk jeg over isen på Heggefjorden for første gang i vinter. Det er alltid litt skummelt, selv om isen var undersøkt (13 cm stålis, minst) og godkjent av fornuften. Det er ikke farlig å gå på så tjukk is.

Når det dundrer og smeller er det fordi kulda gjør at isen blir enda tjukkere, den beveger seg kanskje litt. Det er kjempeskummelt når du er midt utpå, men ikke farlig.

Sprekkene som synes i overflaten kommer ikke til å åpne seg og sluke skikkelsen som går med lette skritt. Vannet er overvann som tyter opp av sprekkene. Det er ikke farlig, men i grunnen ganske skummelt.

Det er litt skummelt å gå alene i skogen etter at det er blitt mørkt.

Man kan jo lure på hvorfor det er nødvendig å gå i skogen i mørket. Men den som bor i grisgrendte strøk og har hund gjør det ofte. I alle fall gjør jeg det. For selv om jeg synes det er litt skummelt, vet jeg at det ikke er farlig. Elger, gauper, ulver og rever passer seg, bjørner og grevlinger er gått i hi. Skumle (tobeinte) typer ligger neppe på lur midt inne i skogen.

Så er det mange ting som ikke er skumle, men som er farlige likevel.

Å kjøre bil om vinteren kan være skummelt, men oppleves ikke sånn. Det er ganske farlig, særlig etter at det er blitt mørkt.

Å kose seg med god mat og godt drikke i sofakroken dag etter dag, kveld etter kveld er ikke det minste skummelt. Det er faktisk veldig koselig.

Men for mye av det gode kan rett og slett være livsfarlig. Og det er ganske nifst.

Tenke hardtIdeer

Posted by Kirsten Flagstad Sun, November 14, 2010 10:20:55

Jeg blir alltid litt skeptisk når folk sier at de har arbeidet hardt, og det viser seg at det handler om tankearbeid, om hjernekraft. Når kommer de beste ideene? Kommer de når du tenker så hardt du kan, eller kommer de som lyn fra klar himmel når du egentlig er opptatt med noe annet?

Kan det tenkes at den som må tenke hardt for å få til noe egentlig mangler kompetanse? At han eller hun rett og slett ikke er dyktig nok? I skoletida var jeg alltid misunnelig på de som gikk inn på matte-eksamen, jobbet seg gjennom oppgavene, så over en gang og leverte etter tre timer. Uten feil. Sjøl satt jeg tida ut og klarte å rote en god del. Sjøl om jeg tenkte veldig hardt.

For noen år siden jobbet jeg i samme organisasjon som en avdelingsleder som skrøt av at han jobbet dag og natt i to uker med budsjettet for sin avdeling. Min avdeling hadde et like komplisert budsjett trodde jeg, og jeg grudde meg veldig første gangen. Det viste seg at vi hadde gode hjelpemidler (les: dataprogram) og det var lett å gjøre den tekniske delen av jobben. Det vanskelige var å kutte i tjenestene og å tilpasse driften til de ressursene som var til rådighet. Det trengte jeg ikke sitte oppe om natta for å få til.

Min kollega (som var av den gamle skolen) jobbet på en annen måte. Han stolte ikke på dataprogrammet som var laget til budsjettarbeidet, men foretrakk å bruke kalkulator og føre inn resultatene i et tekstdokument. Det er klart at han måtte jobbe "hardt".

Man må ofte jobbe mye for å skaffe seg kunnskap og kompetanse. Du blir ikke god i matte eller sjakk eller engelsk eller langrenn uten å lese, pugge, øve, trene.

Kunnskap om det du jobber med, betyr alt. Det du kan går lett. Det er lett å skrive når du gjør det ofte. Lett å få til ting når du har kunnskap, verktøy og ressurser.

De gode ideene kommer av seg sjøl. Du kan diskutere med andre. Du kan gi hjernen din beskjed om å komme opp med noe nytt og bedre. Så går du en tur og tenker på noe helt annet. Til den opplagte løsningen ligger der og skinner. Selvfølgelig! Slik er det. Nå ser du sammenhengen.

De gode ideene kommer av seg sjøl.

De geniale ideene kommer når du minst venter det.

Tomme tønner ramler mestLife, the Universe and Every..

Posted by Kirsten Flagstad Tue, November 09, 2010 20:06:08

For mer enn 15 år siden var jeg med på en kursrekke i regi av Pressens Lederprogram for kvinner. Kursledere var Brit Tangen og Margareta Hult. De holder fremdeles kurs for kvinnelige ledere i pressen.

– En leder har tre tønner med seg i jobben, sa Margareta.

På dem første tønna står det SJEF. I den har hun stillingen og posisjonen hun har fått av dem som har ansatt henne. Det kan være en topplederstilling gitt av et styre eller en mellomlederstilling. Sjefstønna inneholder gitt myndighet og ansvar. Den er ofte ganske full når lederen starter i jobben.

På den andre tønna står det FAG. I den har lederen sin faglige ballast. En leder vil ofte ha mindre i fagtønna enn mange av medarbeiderne. Det er de som er eksperter. Likevel er det nyttig for en leder å kunne en del om den virksomheten hun er satt til å lede. Og hun bør så snart som råd skaffe seg mer. Denne tønna kan lederen sjøl fylle.

Det dummeste hun gjør er å late som om hun kan mer enn hun kan i virkeligheten. Det blir fort avslørt, og gjør det vanskelig å fylle den tredje tønna.

På den tredje tønna står det LEDERSKAP. Den inneholder den tilliten lederen får fra sine medarbeidere. Den kan man ikke få av styre eller egen sjef, den må komme nedenfra. En ny leder starter ofte med halvfull lederskapstønne. Utfordringen er å fylle den, smått om senn.

Hvis det motsatte skjer er lederen ille ute. Er lederskapstønna tom er det vanskelig for ikke å si umulig å være leder. «Ingen» bryr seg om hva sjefen sier. De fortsetter å gjøre det de mener er best. For bedriften, for kundene, for produktet. Lederen har jo ikke peiling….

Det blir lett uro og bråk i en virksomhet som har ledere med lite i tønnene sine. Det er fordi tomme tønner ramler mest.

For ordens skyld: Det står «hun» om lederen fordi eksempelet er hentet fra et kurs for kvinnelige ledere. Det kunne like gjerne stått «han».

Mer om lederskap: Når keiseren er naken


Hverdagsliv i ValdresBygdeliv

Posted by Kirsten Flagstad Wed, November 03, 2010 20:02:26

Til jul er det 20 år siden vi flyttet til Valdres. Mor og far med fire barn i alderen 1 til 7 år. Hvorfor kom vi hit?

Svaret er veldig enkelt. Jobb til de voksne, (leie)bolig og rimelige barnehager. Øystre Slidre hadde ledige barnehageplasser og tok godt imot oss.

Vi hadde lyst til å skaffe oss egen bolig, og etter seks (6!) år kom det endelig et høvelig hus på salg. Det var et feriehus som eierne ikke lenger klarte å ta vare på. Takket være kommunens boplikt for helårsboliger ble de tvunget til å selge det som bolighus og ikke som fritidsbolig. Flaks for oss, ikke alle er like heldige. Det er mange tomme hus, men de er verken til salgs eller til leie.

For et par år siden skrev Eivind Ødegård en kronikk i avisa Valdres :

«Du ser det overalt i Bygde-Noreg: Tomme hus, men ingen ledige. Ikkje so mykje som ein husmannsplass får dei, familiane som faktisk vil flytta inn. Dei utflytte patriotidiotane lèt heller eigedommen sin stå til nedfalls enn å sleppe til folk som so inderleg trengst i bygdi. (…) Dei er so glade i bygdi si at dei heller vil ho skal døy ut enn å selja fillegarden til folk som verkeleg treng han.»

Nå har Valdres laget sin egen Velkomstlov. Det er vel og bra.

Men det hjelper ikke med store ord hvis det ikke ligger noe bak. Folk trenger jobb, hus, barnehageplass, skole, helsetjenester, butikker. De trenger sosial kontakt og aktivitet. De trenger frisk luft og et trygt og godt miljø. Det kan de få mange steder i bygde-Norge.

Glansa brosjyrer og kule facebooksider kan kanskje lokke folk til Valdres, hvis de er så heldige å få jobb og et sted å bo. Men det er virkeligheten i hverdagsvaldres som kan få dem til å bli. Virkeligheten skaper vi sammen.

Når keiseren er nakenLife, the Universe and Every..

Posted by Kirsten Flagstad Tue, November 02, 2010 20:53:06

Hva skal vi gjøre når keiseren er naken? Hjelper det å varsle?

Av og til treffer man mennesker (eller bedrifter) som er veldig flinke til å markedsføre seg sjøl. De er for eksempel kjempedyktige kjøkkensjefer, og kan virkelig lage god mat. Og de har nettopp åpnet en veldig bra restaurant. Da er man sjølsagt både spent og forventningsfull når man besøker restauranten for aller første gang.

Og maten er ikke så verst, men den har uten tvil forbedringspotensial. Vi skriver det på kontoen for nybegynneruflaks. Kjøkkensjefen lar seg intervjue i lokalavisa og skryter av råvarer, kvalitet og atmosfære. Vi tenker at vi sikkert var uheldige med vårt besøk.

Noen måneder seinere opplever vi det samme. Vi spiser et helt greit, men ikke spesielt godt måltid. Likevel svinger kjøkkensjefen innom og forteller gjestene om den fantastiske maten. Det stemmer ikke med det vi opplever, men vi velger å ikke si noe om det. Kanskje det er vi som er kresne. Dessuten er vi høflige.

Etter flere liknende opplevelser slutter vi å besøke restauranten.

En middelmådig artist vil trolig få mange spillejobber hvis hun har et dyktig management i ryggen. Men hvis produktet (les musikken) ikke holder mål vil hun fort forsvinne.

En ny bedriftsleder vil nesten alltid bli møtt med forventning og interesse. Det gjør ikke så mye at han er stappfull av sjøltillit og har masse planer om hvor mye bedre alt skal bli. Men når han etter et år fortsatt snakker om hvor dyktig han er og hvor fantastisk suksess han har hatt i tidligere jobber, da begynner vi å lure på når det samme skal skje hos oss.

Og når han forteller om den fantastiske suksessen vi har i vår bedrift, det stemmer jo ikke? Eller er markedet så vanskelig at vi må være takknemlige for at det ikke er verre? Er det kanskje noe galt med oss?

Det er alltid skummelt når en kokk må fortelle at han lager god mat. Når en sjef må fortelle at han er veldig dyktig og godt likt. Når en musiker må fortelle at han spiller veldig godt. For at folk skal få det med seg.

(Har noen for eksempel hørt Arne Brimi skryte av hvor dyktig han er? Nei, han skryter av råvarer og tradisjonelle måter å tilberede maten på, og folk kjenner sjøl at maten smaker.)

I journalistikken er det noe som heter «show, don’t tell». Det gjelder på mange områder.

Da er spørsmålet, hvem tør henge bjella på den nakne keiseren?

«Nytt og nyttig»Life, the Universe and Every..

Posted by Kirsten Flagstad Sat, October 30, 2010 23:06:14

Jeg har reservert meg mot direkte reklame. Derfor er det sjelden det kommer gøyale blader med «kjekt å ha» i postkassa. Men fordi jeg en eller annen gang har kjøpt noe fra «Nytt og nyttig» kommer det av og til en fargerik katalog med navnet mitt på.

Og den er stappfull av ting som du ikke ante at du trengte, men som sikkert kan være nyttige. Det aller morsomste er tekstene, og særlig adjektivene.

Blog image

Stilig, praktisk, festlig, kjekk deilig, behagelig, perfekt, elegant, nydelig, kjempeflott, morsom, enkel – beskriver varene på katalogens forside. Inni blir det enda bedre. Der blir det i tillegg herlig, fantastisk, lekkert, miljøskapende, vakkert, syngende og trygt. For å nevne noe.

Prisene er ikke avskrekkende, og du er garantert effekt. En «festlig kakespade i plast som spiller ”Happy birthday” når du tar i håndtaket. Vil garantert skape stemning i bursdagsselskapet!» Kun 79 kroner.

Hvis jeg bestiller en julegavepakke til 299 kroner blir jeg garantert fornøyd, og jeg får produkter fra katalogen verdt 1000 kroner.

Blog image

Men når jeg blar og leser om nydelige englefigurer (99) , buksen som ikke krøller «selv etter timer på bingoen» (169) og moppetøfler «som gir meg rene gulv mens jeg går rundt i huset» (59), fettforbrenningsbelte (79) og nesehårfjerner (79), så tenker jeg at jeg ikke har så lyst på den pakka. Den må jo være utrolig stappfull.

Ikke en gang om jeg får med hårnett som holder frisyren på plass mens jeg sover (49) eller en klatrende julenisse (99) vil jeg ha den pakka. Slik er det.

(Men selve katalogen er morsom. Egner seg fantastisk godt til høytlesning. Det blir garantert god stemning.)