Meninger mot strømmen

Meninger mot strømmen

Klippe, klippe.....

Ikke akkurat det alle andre mener.

Når keiseren er naken

Life, the Universe and Every..Posted by Kirsten Flagstad Tue, November 02, 2010 20:53:06
Hva skal vi gjøre når keiseren er naken? Hjelper det å varsle?

Av og til treffer man mennesker (eller bedrifter) som er veldig flinke til å markedsføre seg sjøl. De er for eksempel kjempedyktige kjøkkensjefer, og kan virkelig lage god mat. Og de har nettopp åpnet en veldig bra restaurant. Da er man sjølsagt både spent og forventningsfull når man besøker restauranten for aller første gang.

Og maten er ikke så verst, men den har uten tvil forbedringspotensial. Vi skriver det på kontoen for nybegynneruflaks. Kjøkkensjefen lar seg intervjue i lokalavisa og skryter av råvarer, kvalitet og atmosfære. Vi tenker at vi sikkert var uheldige med vårt besøk.

Noen måneder seinere opplever vi det samme. Vi spiser et helt greit, men ikke spesielt godt måltid. Likevel svinger kjøkkensjefen innom og forteller gjestene om den fantastiske maten. Det stemmer ikke med det vi opplever, men vi velger å ikke si noe om det. Kanskje det er vi som er kresne. Dessuten er vi høflige.

Etter flere liknende opplevelser slutter vi å besøke restauranten.

En middelmådig artist vil trolig få mange spillejobber hvis hun har et dyktig management i ryggen. Men hvis produktet (les musikken) ikke holder mål vil hun fort forsvinne.

En ny bedriftsleder vil nesten alltid bli møtt med forventning og interesse. Det gjør ikke så mye at han er stappfull av sjøltillit og har masse planer om hvor mye bedre alt skal bli. Men når han etter et år fortsatt snakker om hvor dyktig han er og hvor fantastisk suksess han har hatt i tidligere jobber, da begynner vi å lure på når det samme skal skje hos oss.

Og når han forteller om den fantastiske suksessen vi har i vår bedrift, det stemmer jo ikke? Eller er markedet så vanskelig at vi må være takknemlige for at det ikke er verre? Er det kanskje noe galt med oss?

Det er alltid skummelt når en kokk må fortelle at han lager god mat. Når en sjef må fortelle at han er veldig dyktig og godt likt. Når en musiker må fortelle at han spiller veldig godt. For at folk skal få det med seg.

(Har noen for eksempel hørt Arne Brimi skryte av hvor dyktig han er? Nei, han skryter av råvarer og tradisjonelle måter å tilberede maten på, og folk kjenner sjøl at maten smaker.)

I journalistikken er det noe som heter «show, don’t tell». Det gjelder på mange områder.

Da er spørsmålet, hvem tør henge bjella på den nakne keiseren?

  • Comments(3)

Fill in only if you are not real





The following XHTML tags are allowed: <b>, <br/>, <em>, <i>, <strong>, <u>. CSS styles and Javascript are not permitted.
Posted by Kirsten Flagstad Tue, November 02, 2010 21:43:53


Til Espen
Jeg tenker at dette også handler om tilflytting. Det hjelper ikke med Velkomstlover og andre tiltak hvis folk ikke opplever at det som blir sagt er sant. Man kan selge Valdres så mye man vil, men innholdet må være ekte. Skal skrive mer om det seinere.

Til Rolf Gunnar
Det er sant at vi er altfor høflige, jeg sender aldri ut vin med feil temperatur, for eksempel. Tenker at det er meg det er noe feil på. For restauranten er jo veldig bra. Det har de sagt sjøl.....

Posted by Espen Tue, November 02, 2010 21:27:54

Jeg har mer enn en gang opplevd tilsvarende ting – og noen ganger tenkt, kanskje det bare er jeg som tenker at dette ikke stemmer.

Men alle skal jo selge seg selv, ha tro på seg selv, og alt det der. Kommer man som kritisk stemme og lurer på hvor det de forteller ikke stemmer – ja da får man bare noen fraser om janteloven eller tilsvarende ting til svar.

Jeg håper en dag at det vil være lov å være tilhenger av litt mer «show, don´t tell»...

Posted by Rolf Gunnar Bjerkebæk Tue, November 02, 2010 21:09:50

Veldig godt poeng, Kirsten.

Problemet med restaurantbransjen i Norge (og andre bransjer også), er at folk ikke klager. Om maten ikke står til forventningene bør man si det til kjøkkensjefen. Han vil sansynligvis mene at det er du som er en vanskelig kunde da ingen andre klager, men man bør så absolutt si ifra. Her i Mexico er det vanlig å gjøre det, og om man ikke liker maten eller den ikke står til forventningene får man vanligvis tilbud om en annen rett, på restaurantens regning. Her er man vant til å få sitt pass påskrevet, derfor er servicen upåklagelig og maten generelt meget god.


I Norge er det å gå ut å spise veldig dyrt, veldig ofte føler jeg at dette lager jeg bedre sjæl. Det er sjelden verdt prisen. Og driks legges kun igjen dersom man er fornøyd, er det dårlig blir det null.


RGB